Når du skriver ut etiketter med en termotransfer etikettskriver, trenger du et termotransferbånd i tillegg til etikettene. Disse båndene deles vanligvis inn i tre typer: voks, voks/harpiks og harpiks.
Hvilken type du trenger avhenger hovedsakelig av materialet i etiketten og forholdene utskriften utsettes for. Et voksbånd egner seg for eksempel godt til papiretiketter, mens voks/harpiks eller harpiks vanligvis brukes til plastetiketter.
Hva er et termotransferbånd?
Et termotransferbånd er en folie med et blekklag som overføres til etiketten ved hjelp av varme. Skrivehodet i etikettskriveren varmer opp båndet nøyaktig der tekst, strekkoder eller bilder skal skrives ut.
I motsetning til direkte termiske etiketter inneholder altså ikke selve etiketten et varmefølsomt lag som blir svart. Selve utskriften kommer fra båndet.
Sammensetningen av dette blekklaget bestemmer i stor grad hvor slitesterk og varig utskriften blir. Det skilles mellom:
- wax ribbons;
- wax/resin ribbons;
- harpiksbånd.
Hva er et voksbånd?
A voksbånd består hovedsakelig av et blekklag basert på voks. Voks har et relativt lavt smeltepunkt. Dermed trenger skrivehodet relativt lite varme for å overføre blekket til etiketten.
Voksbånd brukes hovedsakelig til termotransferetiketter av papir. De egner seg til bruksområder der utskriften ikke utsettes for stor belastning, som produktetiketter, lageretiketter, fraktetiketter og generelle identifikasjonsetiketter.
En viktig fordel med voksbånd er den gunstige prisen. I tillegg kan de brukes ved relativt lave utskriftstemperaturer, noe som belaster skrivehodet mindre.
Ulempen er at en voksutskrift er mindre bestandig mot riper, friksjon, fuktighet og kjemikalier. Gnir du hardt over utskriften, kan den skades.
For vanlige papiretiketter er voks likevel som regel det mest logiske valget.
Hva er et voks/harpiksbånd?
A voks/harpiksbånd inneholder en kombinasjon av voks og harpiks. Det gir en utskrift som er sterkere og mer slitesterk enn med et vanlig voksbånd.
Voks/harpiks brukes mye på belagte papiretiketter og plastetiketter. Nøyaktig egnethet avhenger av overflaten og belegget på etikettmaterialet som brukes.
Utskriften er mer bestandig mot riper og friksjon og har vanligvis også bedre motstand mot fuktighet, olje og enkelte kjemikalier.
Voks/harpiks danner derfor en mellomløsning mellom voks og ren harpiks. Det er mer slitesterkt enn voks, men vanligvis rimeligere og enklere å skrive ut enn et rent harpiksbånd.
Til bruksområder der etiketter berøres jevnlig eller utsettes for noe røffere forhold, er voks/harpiks ofte et godt valg.
Hva er et harpiksbånd?
A harpiksbånd har et blekklag som hovedsakelig består av harpiks. Det trengs mer varme for å overføre dette blekket enn med voks eller voks/harpiks.
Harpiksbånd brukes hovedsakelig på plastetiketter, for eksempel etiketter av polypropylen (PP), polyetylen (PE) eller polyester (PET).
Etter utskrift oppstår det en svært sterk utskrift. Avhengig av kombinasjonen av bånd og etikettmateriale kan utskriften være svært bestandig mot blant annet vann, olje, alkohol, rengjøringsmidler, riper og ulike kjemikalier.
Harpiks brukes derfor ofte til industrietiketter, kjemikalieetiketter, laboratorieetiketter, produktidentifikasjon og andre bruksområder der utskriften må forbli tydelig lesbar over lengre tid.
Et harpiksbånd er vanligvis dyrere enn voks eller voks/harpiks. Det er derfor ikke automatisk det beste valget til alle bruksområder.
Sammenligning av voks, voks/harpiks og harpiks
| Båndtype | Brukes oftest til | Slitestyrke | Motstand mot fuktighet og kjemikalier | Pris |
|---|---|---|---|---|
| Voks | Papiretiketter | Lav til middels | Lav | Lav |
| Voks/harpiks | Belagt papir og ulike plasttyper | Middels til høy | Middels | Middels |
| Harpiks | PP, PE, PET og andre plasttyper | Høy til svært høy | Høy | Høy |
Hvilket bånd trenger du?
Riktig termotransferbånd bestemmes først og fremst av materialet i etikettene dine.
Til vanlige termotransferetiketter av papir er et voksbånd som regel nok. Til glatt eller belagt papir kan voks/harpiks være et bedre valg.
Til plastetiketter brukes vanligvis voks/harpiks eller harpiks. Når maksimal slitestyrke eller kjemikaliebestandighet er viktig, er et harpiksbånd det mest nærliggende valget.
Som en generell rettesnor kan du derfor bruke:
TT-papir → voks
TT-plast til generell bruk → voks/harpiks
TT-plast til kraftige eller industrielle bruksområder → harpiks
Denne inndelingen er imidlertid ikke en absolutt regel. Overflaten og belegget på etiketten spiller også en viktig rolle. Et dyrere harpiksbånd gir derfor ikke automatisk en bedre utskrift enn voks. Bånd og etikettmateriale må passe godt sammen.
Hvordan finner du riktig bredde på et termotransferbånd?
I tillegg til riktig materiale må du også velge riktig båndbredde.
Du bør ikke bare se på bredden på etiketten. I prinsippet må båndet dekke hele etikettbanen, inkludert bakpapiret som etikettene sitter på.
Som tommelfingerregel:
Velg et bånd som er minst like bredt som hele etikettbanen, og helst noen millimeter bredere.
Hvis du for eksempel har en etikett på 50 mm bredde og bakpapiret er omtrent 53 mm bredt, er et bånd på rundt 55 mm et passende valg.
For etiketter på omtrent 100 mm bredde brukes ofte et bånd på 105 eller 110 mm. For etiketter på 102 mm bredde er et bånd på 110 mm for eksempel en vanlig størrelse.
Hvorfor bør ikke et bånd være for smalt?
Et bånd som er for smalt kan føre til at en del av skrivehodet går direkte over etikettmaterialet eller bakpapiret.
Dette kan gi unødvendig slitasje på skrivehodet. I tillegg kan et bånd som er for smalt gi problemer ved utskrift nær kanten av etiketten.
Det er derfor som regel bedre å velge et bånd som er noen millimeter bredere enn etikettbanen.
Kan et termotransferbånd være for bredt?
Et bånd som er betydelig bredere enn etiketten fungerer teknisk sett i mange skrivere. Den største ulempen er det ekstra materialforbruket.
Bruker du for eksempel et bånd på 110 mm til etiketter som bare er 60 mm brede, går en stor del av båndet ubrukt. Ved store etikettmengder kan dette utgjøre en betydelig forskjell i forbruk og kostnad.
Velg derfor helst den minste båndbredden som dekker hele etikettbanen tilstrekkelig.
Sjekk også alltid hvilken minimums- og maksimumsbredde på bånd som etikettskriveren din støtter. Mange vanlige termotransferskrivere på 4 tommer støtter bånd opptil omtrent 110 mm bredde.
Hvilken båndlengde trenger du?
I tillegg til bredden bestemmer lengde på båndet må også passe til etikettskriveren din. Du kan ikke bare bruke et hvilket som helst bånd med riktig bredde. Maksimal båndlengde bestemmes av skriverens konstruksjon og plassen som er tilgjengelig for båndrullen.
Kompakte etikettskrivere for skrivebordet bruker vanligvis kortere bånd, mens større profesjonelle og industrielle skrivere kan håndtere betydelig lengre bånd. Vanlige båndlengder er for eksempel 74, 110, 300 og 450 meter. Det finnes også skrivere og bånd med andre lengder.
Du finner vanligvis nødvendig båndlengde i de tekniske spesifikasjonene til etikettskriveren din. Ikke bruk et lengre bånd enn skriveren din støtter, selv om bredden og typen på båndet er riktig.
Hva er fordelen med et lengre bånd?
Hvis skriveren din støtter flere båndlengder, er et lengre bånd vanligvis praktisk ved høyere utskriftsvolumer. Da må du bytte bånd sjeldnere.
Et bånd på 450 meter, for eksempel, må byttes betydelig sjeldnere enn et på 110 meter. Det sparer tid når store mengder etiketter skrives ut hver dag.
Et lengre bånd er imidlertid også fysisk større. En skrivebordsskriver laget for bånd på for eksempel 74 eller 110 meter har vanligvis ikke nok plass til et bånd på 300 eller 450 meter.
Vær også oppmerksom på kjernediameteren på båndet
Lengden på et bånd henger ofte sammen med diameteren på kjernen som båndet er viklet på. Kortere bånd til skrivebordsskrivere leveres vanligvis på en mindre kjerne, mens lengre bånd til industriskrivere ofte har en større kjerne.
Riktig båndlengde alene er derfor ikke nok. Kjernen må også passe til båndholderen i skriveren din.
Ved kjøp bør du derfor alltid sjekke:
- lengden på båndet;
- diameteren på kjernen;
- maksimal ytre diameter som passer i skriveren.
Hvor mange etiketter kan du skrive ut med ett bånd?
Lengden på båndet bestemmer omtrent hvor mange etiketter du kan skrive ut før båndet må byttes. Ved termotransferutskrift beveger båndet seg sammen med etiketten. Omtrent samme lengde bånd brukes derfor per etikett som lengden på etiketten inkludert gapet mellom to etiketter.
Anta at du bruker etiketter på 100 x 150 mm med et gap på 3 mm mellom hver etikett. Det brukes da omtrent 153 mm bånd per etikett.
Med et bånd på 300 meter kan du teoretisk skrive ut omtrent følgende antall etiketter:
300,000 mm ÷ 153 mm = omtrent 1,960 etiketter
Dette er en teoretisk beregning. I praksis går alltid litt bånd tapt ved innlegging og fjerning av båndet, kalibrering av skriveren og bytte av etiketter eller bånd.
Må båndet være like langt som etikettrullen?
Nei. Båndlengden trenger ikke å samsvare med lengden på etikettrullen.
Et bånd på 110 meter kan for eksempel skrive ut flere etikettruller hvis hver etikettrull inneholder mindre enn 110 meter materiale. Omvendt kan en etikettrull også være lengre enn båndet, noe som betyr at du må legge inn et nytt bånd midt i samme etikettrull.
Ved hyppig bruk kan det være praktisk å tilpasse båndlengden til antall etiketter per rull. På den måten slipper du å måtte bytte bånd rett etter at du har byttet etikettrull, eller omvendt.
Slik regner du ut båndlengde ut fra etikettene dine
Hvis du på forhånd vil finne ut omtrent hvor mange etiketter du kan skrive ut med et bånd, kan du bruke en enkel utregning:
Båndlengde i millimeter ÷ (etikettlengde + gap) = antall etiketter
Et bånd på 450 meter er for eksempel 450,000 mm langt. For etiketter på 50 mm lengde med et gap på 3 mm er det teoretiske forbruket 53 mm per etikett:
450,000 mm ÷ 53 mm = omtrent 8,490 etiketter
Ta også hensyn til noe praktisk materialtap i denne utregningen.
Viklingsretningen på båndet må også samsvare med
I tillegg til type, bredde og lengde, er viklingsretning på båndet må også passe til skriveren din.
Bånd kan leveres som blekk inni eller blekk utenpå. Med blekk inni ligger blekklaget på innsiden av den oppviklede folien. Med blekk utenpå ligger det på utsiden.
Noen skrivere støtter bare én av de to variantene, mens andre skrivere kan jobbe med begge viklingene. Sjekk derfor alltid skriverens spesifikasjoner før du bestiller bånd.
Hva bør du være oppmerksom på når du velger bånd?
For å finne et passende termotransferbånd må du til slutt sjekke flere egenskaper:
- Type: wax, wax/resin or resin;
- Bredde: minst bred nok for hele etikettbanen;
- Lengde: egnet for maksimal båndlengde på skriveren din;
- Kjerne: riktig kjernediameter for skriveren din;
- Vikling: ink inside or ink outside;
- Etikettmateriale: båndet må passe til papiret eller plasten som brukes.
Konklusjon
For en god termotransferutskrift må etiketten, båndet og etikettskriveren tilpasses hverandre.
For vanlige papiretiketter, voks er vanligvis det rimeligste og mest passende valget. Voks/harpiks gir ekstra slitestyrke og brukes på belagt papir og ulike plastmaterialer. Harpiks brukes hovedsakelig når plastetiketter trenger en spesielt slitesterk og bestandig utskrift.
Velg da et bånd som dekker minst hele bredden på etikettbanen. Sjekk også hvilken båndlengde, kjernediameter og viklingsretning skriveren din støtter. Båndlengden bestemmer også omtrent hvor mange etiketter du kan skrive ut før båndet må byttes.
Ved å tilpasse både type, bredde og lengde på båndet til etikettene og etikettskriveren din unngår du unødvendig materialforbruk og får en pålitelig, slitesterk utskrift.